impulsivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; impulsiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
impulsiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impulsivite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å være impulsiv
SITATER
-
han kan ikke klare å stå seg mot denne ustyrlige impulsiviteten, det flygende håret, de blanke øynene, de forte smilene
-
[Odyssevs] overraskes av sin så fraværende impulsivitet, ved disse to gangene å bli pueril
-
[konens] praktisk sans, oversikt, naive impulsivitet, sosiale kløkt og oppfinnsomhet var hva [presten] behøvde