Det Norske Akademis Ordbok

impulsiv

impulsiv 
adjektiv
BØYNINGimpulsivt
UTTALE[i´mpulsiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin impulsivus 'som driver til handling'; se impuls og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 som (ofte) handler uoverveid
; spontan
; ureflektert
EKSEMPLER
  • en sprudlende og impulsiv person
  • hun er impulsiv av natur
SITATER
  • løpt fra bagasje og allting – ja, det kan man kalle en impulsiv natur
     (Bernhard Borge Skjult mønster 23 1950)
  • Tom var sjarmerende energisk og impulsiv. Nesten hyperaktiv
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
især om handling
 som vitner om eller er en følge av spontane innfall
EKSEMPEL
  • komme med impulsive utbrudd
SITAT
  • snøen ligger oppå greinene, istappene henger som spontan og impulsiv kunst
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)