improvisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; improvisasjonen, improvisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
improvisasjonen
ubestemt form flertall
improvisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[improvisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Improvisation, fransk improvisation, engelsk improvisation; fra italiensk improvvisazione, avledet
av improvvisare; jf. improvisere
BETYDNING OG BRUK
1
det å improvisere(s)
SITATER
-
han nødedes til improvisation| i stevkamp
-
sovjetrusserne er mestere i improvisasjon, forklarer en tysk offiser i en artikkel(Fritt Folk 10.09.1942/1/2)| om kampene ved Stalingrad
2
musikk
det å improvisere
; improvisering
SITATER
-
improvisation af undertegnede [pianist] over norske themaer som af det ærede publikum bedes nedlagt i en ved indgangen fremsat vase(Morgenbladet 1839/4/1)| annonse
-
[jeg vil] inspirere henne til å gå videre inn i musikken og improvisasjonen(Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
UTTRYKK
kollektiv improvisasjon
improvisasjon av flere
musikere samtidig, typisk for jazzens eldre stilarter
| jf. jamsession
-
selv om den mest lyriske side ved New Orleansjazzen er prioritert i dette [Magnolia-]album, får vi oppleve innslag av kollektiv improvisasjon av aller beste merke(Aftenposten 17.10.1984/7)
-
også i de mest moderne orkestre [finner man] en tendens til kollektiv improvisasjon i form av utspekulerte fraseringer i polyfonisk utforming, tydelig inspirert av klassiske fugemestere og moderne komponister(Svalbardposten 16.01.1965/23/2)
2.1
teater o.a.
SITAT
-
[skuespilleren] studerte improvisasjon, klovne- og mimeteknikk i London(Aftenposten 11.05.1989/23)
2.2
noe, især (parti av) musikkstykke, dikt, som er improvisert
SITATER
-
en stor del av konsertprogrammene besto av improvisasjoner
-
smidige improvisasjoner på pianoet(Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
3
spontant påfunn
SITAT
-
ingen improvisasjoner(Linn Ullmann De urolige 397 2015)