Det Norske Akademis Ordbok

improvisasjon

improvisasjon 
substantiv
BØYNINGen; improvisasjonen, improvisasjoner
UTTALE[improvisaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Improvisation, fransk improvisation, engelsk improvisation; fra italiensk improvvisazione, avledet av improvvisare; jf. improvisere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å improvisere(s)
SITATER
  • han nødedes til improvisation
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 234)
     | i stevkamp
  • sovjetrusserne er mestere i improvisasjon, forklarer en tysk offiser i en artikkel
     (Fritt Folk 10.09.1942/1/2)
     | om kampene ved Stalingrad
2 
musikk
 det å improvisere
; improvisering
SITATER
  • improvisation af undertegnede [pianist] over norske themaer som af det ærede publikum bedes nedlagt i en ved indgangen fremsat vase
     (Morgenbladet 1839/4/1)
     | annonse
  • [jeg vil] inspirere henne til å gå videre inn i musikken og improvisasjonen
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
UTTRYKK
kollektiv improvisasjon
improvisasjon av flere musikere samtidig, typisk for jazzens eldre stilarter
 | jf. jamsession
  • selv om den mest lyriske side ved New Orleansjazzen er prioritert i dette [Magnolia-]album, får vi oppleve innslag av kollektiv improvisasjon av aller beste merke
     (Aftenposten 17.10.1984/7)
  • også i de mest moderne orkestre [finner man] en tendens til kollektiv improvisasjon i form av utspekulerte fraseringer i polyfonisk utforming, tydelig inspirert av klassiske fugemestere og moderne komponister
     (Svalbardposten 16.01.1965/23/2)
2.1 
teater o.a.
 improvisering
SITAT
  • [skuespilleren] studerte improvisasjon, klovne- og mimeteknikk i London
     (Aftenposten 11.05.1989/23)
2.2 
noe, især (parti av) musikkstykke, dikt, som er improvisert
SITATER
  • en stor del av konsertprogrammene besto av improvisasjoner
     (Børre Qvamme Musikk 128 1944)
  • smidige improvisasjoner på pianoet
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
3 
spontant påfunn
SITAT
  • ingen improvisasjoner
     (Linn Ullmann De urolige 397 2015)