improvisere
verb
MODERAT BOKMÅLimproviserte, improvisert, improvisering 
preteritum
improviserte
perfektum partisipp
improvisert
verbalsubstantiv
improvisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[improvise:´rə]
ETYMOLOGI
jf. tysk improvisieren, fransk improviser; fra italiensk improvvisare, avledet av improvviso, av latin improvisus 'uforutsett, uventet'
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre, lage, få i stand uten forberedelse med de (enkle)
midler man (tilfeldig) har for hånden
EKSEMPEL
-
mangler muskat og ingefær på krydderhyllen, må vi improvisere
SITATER
-
[damen] ble lagt på en improvisert skikjælke og trukket(Morgenbladet 24.12.1912/1/4)
-
Thalia’s tempel, som fru Braach skjemtende kaldte sin improviserte scene
-
diademet pleide han å sette plutselig på hodet til den han utpekte til å holde kveldens festtale, de improviserte talene var alltid de beste(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
1.1
handle, fatte beslutninger så godt man kan når man er
uforberedt
SITAT
-
planene for evakuering var ikke klare, og de måtte improvisere(Tore Rem Olav V. Krigeren 19 2021)
2
musikk
på et melodi- eller harmonigrunnlag skape musikk spontant
idet man fremfører den
EKSEMPEL
-
jazzmusikere må kunne improvisere over et tema eller en akkordrekke
SITATER
-
Ole Bull havde … en mærkelig evne til at improvisere over i koncertsalen opgivne themaer(Jarlsberg og Larviks Amtstidende 04.02.1910/1/6)
-
der blev drukket, sunget og improvisert til det grydde av dag
-
torsdag improviserer Misha Alperin med flygelet på Kalkmølla Kulturstasjon(budstikka.no 23.11.2009)
2.1
på tilsvarende måte skape scenekunst
SITAT
-
vi [henleder] opmærksomheden paa hr. Petersens aftenunderholdning i Theatret, ved hvilken anledning han ogsaa, som programmet viser, vil «improvisere» over Bjørnsons «De Nygifte»(Throndhjems Stiftsavis 08.04.1866/3/2)
UTTRYKK
improvisere frem
i nyere bruk
improvisere
-
improvisasjonsteater, eller impro, er teater uten manus, der forestillingen improviseres frem av skuespillerne i samspill med publikum(Bergens Tidende 13.03.2014/36–37)