Det Norske Akademis Ordbok

impediment

impediment 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; impedimentet, impedimenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
impedimentet
ubestemt form flertall
impedimenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impedime´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin impedimentum, grunnbetydning 'hindring'; jf. impedans
BETYDNING OG BRUK
skogbruk
 mark, område som ikke egner seg til dyrking eller skogproduksjon
 | jf. åker
SITATER
  • i Østmarka [er det] til dels dårlig bonitet på hardt grunnfjell og mye impediment
     (Den Norske Turistforenings årbok 1962/96)
  • det øvrige består hovedsakelig av skog, impediment og fyllinger
     (Aftenposten Aften 25.04.2000/34)
  • vi [har] store områder med skogbevokset impediment, ofte kalt «viltskog»
     (Aftenposten 10.04.1994/9)