impedans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; impedansen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
impedansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impəda´ŋs]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Impedanz, engelsk impedance; til latin impedire 'hindre,
forsinke'; jf. impediment
BETYDNING OG BRUK
elektro
motstand i en elektrisk krets hvor det går vekselstrøm
; vekselstrømsmotstand
| forholdet mellom spenning og strøm
; måles i ohm (Ω)
SITATER
-
du [bør] bruke en skjøtekabel med høyere impedans enn 75 ohm(A-magasinet 19.09.1987/42)
-
elektrodene har en høy indre impedans, derfor må forsterkeren også ha en høy inngangsimpedans(Teknisk Ukeblad 31.01.2002/99)
-
snoren gir sikker drift og stabil impedans(Teknisk Ukeblad 04.11.2002/99)