Det Norske Akademis Ordbok

imbesilitet

imbesilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; imbesiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imbesiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imbesilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk imbécillité, fra latin imbecillitas (genitiv imbecillitatis); jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, tidligere fagterm
 det å være imbesil (lettere psykisk utviklingshemmet)
2 
nedsettende
 tåpelighet
SITAT
3 
nedsettende
 tåpelig person
SITAT
  • rent opprørende imbesilliteter som smykker seg med den store Vincis navn
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 36 1949)