imbesil
substantiv
BØYNINGen; imbesilen, imbesiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
imbesilen
ubestemt form flertall
imbesiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imbesi:´l]
ETYMOLOGI
substantivering av imbesil (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, tidligere fagterm
person med moderat psykisk utviklingshemning
SITAT
-
vanskapninger og imbeciler(Erik Fosnes Hansen Salme ved reisens slutt 189 1990)
2
nedsettende
tåpelig person
SITAT
-
jeg ser hvor utfordrende det er å bo med imbesiler (mor og far) som ikke skjønner hvor moden, selvstendig og samtidig totalt hjelpeløs du er(Aftenposten 09.08.2014/23)