illtrives verb BØYNINGilltrives, illtrivdes, illtrivdes eller illtrives▵ presens illtrives preteritum illtrivdes perfektum partisipp illtrivdes eller illtrives▵ ETYMOLOGI første ledd ill BETYDNING OG BRUK mest dialektalt trives dårlig ; ikke trives SITAT han iltrivdes og kjedet sig hjemme (Sigrid Undset Husfrue 317 1921)
