Det Norske Akademis Ordbok

ill-læte

ill-læte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`l:etə]Uttale-veiledning
VARIANTillæte
ETYMOLOGI
etter norrønt ill-læti; sammensatt av ill og læti; se læte
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, kollektivt
SITAT
  • fuld av liktraa var den fremmede, fælt rakket til av syken, vond og grov i munden – laat ilde til alt det gode som einsetesmanden gjorde mot ham … men da gled det av kommemanden som en dølgekappe, urenheten og hæsligheten og illætet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 186 1925)