Det Norske Akademis Ordbok

ile

Likt stavede oppslagsord
ile 
verb
MODERAT BOKMÅLilte, ilt, iling
preteritum
ilte
perfektum partisipp
ilt
verbalsubstantiv
iling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk īlen, av en indoeuropeisk rot med betydningen 'gå'; i denne betydningen påvirket i betydning av iling
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 bevege seg i sterk hast
; skynde seg
; springe
; fare
EKSEMPEL
  • ile til hjelp
SITATER
  • mine [Jobs] dage iler hurtigere end en væverskyttel
     (Job 7,6; 1930: farer; 2011: går fortere)
  • vestalinder og tempeltjenere iler ind
     (Henrik Ibsen Catilina 34 1875)
  • Gregorius Jonssøn iler ud
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 45 1872)
  • da døren var lukket, ilede hun over gulvet og lyttede
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 241 1882)
  • overført
     
    tankerne ilte mod sommer og hjem
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 73 1897)
  • overført
     
    [jeg] blæser en ilende node
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 119 1904)
     | hastig
  • [folkene på gården] ilte mot fjøsbygningen for å få berget ut besetningen
     (Adresseavisen 1931/175/2/1)
  • kvinner ilte med dameveskene sine i retning av toalettet
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 94 1984)
UTTRYKK
tiden iler
poetisk
 tiden går raskt, så det gjelder å utnytte den
2 
fare som en iling (gjennom)
SITATER
  • han kjendte en frysning ile gjennem sig
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 214 1917)
  • da Aksel tok det paa den maaten saa ilet jo en hysterisk lykke gjennem Barbro
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 191 1917)
  • fingrene er istapper som får gåsehuden til å ile under klærne
     (Tove Nilsen G for Georg 256 1997)