Det Norske Akademis Ordbok

ildebrann

ildebrann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`l:ə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd ild
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det at noe brenner ved ulykkestilfelle eller ildspåsettelse
; brann
SITATER
  • igår havde vi sånær fåt en ildebrand dernede
     (Henrik Ibsen Gengangere 38 1881)
  • Ho-Tis hytte var svært ofte hjemsøkt av ildebrand
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 47 1925)
  • husene i den nye byen skal reises i stein eller bindingsverk, slik at en unngår den evinnelige og skadelige ildebrannen
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 2 234 1997)
2 
overført
 flammende entusiasme, kjærlighet
 | jf. brann
SITATER
  • ildebrand i gamle huse!
     (Alexander L. Kielland Fortuna 145 1884)
     | sterk kjærlighet, elskov som kan gripe eldre personer
  • Julius ble en pave ingen hadde sett maken til, en ildebrann for Gud, en krigsengel for Italia
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 77 1987)