Det Norske Akademis Ordbok

ikonoklast

ikonoklast 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ikonoklasten, ikonoklaster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ikonoklasten
ubestemt form flertall
ikonoklaster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ikonokla´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin iconoclastes, fra gresk eikonoklastes 'billedknuser'; jf. ikonoklasme
BETYDNING OG BRUK
1 
især kirkehistorie, især om forhold i Konstantinopel 726-843 og i reformasjonstiden
 tilhenger av ikonoklasme
; billedstormer
SITATER
  • ikonoklastene seiret, og i 726 utstedte keiseren alment forbud mot personfremstillinger i kirkene
     (Børre Qvamme Italia 88 1955)
  • mellom 730 og 843 raste ikonstriden i Det bysantinske riket, mellom billeddyrkerne, ikonodulene, og billedknuserne, ikonoklastene
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 176 2012)
  • de østlige kirkene var generelt mer ivrige ikonoklaster enn sine vestlige katolske brødre som ofte ville bevare mer av kirkenes utsmykning
     (Dagen 28.02.2015/39)
  • Luther var ingen ikonoklast som gikk imot bilder og hellige steder
     (Vårt Land 08.12.2014/21)
2 
overført
 person som angriper eller utfordrer tradisjon, hevdvunne verdier, vedtatte sannheter
; billedstormer
SITATER
  • [forfatteren] er ikke en ikonoklast som prøver å smadre formen, selv om han, i pakt med sin litterære programerklæring, dytter litt på grensene
     (Dagens Næringsliv 29.03.2014/del 2/38)
     | fra bokanmeldelse
  • [Winston Churchill] ble aldri temt, aldri formet og knapt nok utdannet. Så forble han da også en outsider gjennom hele sitt liv, en ikonoklast og en fritenker
     (Morgenbladet 19.09.2014/52)
  • alle billedkunstnere er ikonoklaster
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 66 2017)