ikjøde
verb
BØYNINGikjødet, ikjødet, ikjøding 
preteritum
ikjødet
perfektum partisipp
ikjødet
verbalsubstantiv
ikjøding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:´çødə]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
gjøre til en del av ens kjød eller vesen
; innforlive med
| jf. inkarnere
SITAT
-
en washingtonsk rigmands kones datter synes ofte at være ligefrem ikødet en smule engelsk gesandtskabs sekretærs brittiske væsen