Det Norske Akademis Ordbok

ihendehavelse

ihendehavelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ihe`ndəhav(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til have (foreldet form av ha), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
jus
 det å ha en ting, gjenstand i sin varetekt, til sin disposisjon, uten nødvendigvis å eie den
 | jf. ha i hende