ignorant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ignoranten, ignoranter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ignoranten
ubestemt form flertall
ignoranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ignora´nt]
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
person som er fullstendig uvitende (særlig i spørsmål
som man burde kjenne, eller som man gir seg ut for å kjenne)
SITATER
-
det er alltid farlig å sysle med revolusjon, dobbelt farlig når dilettanter eller politiske ignoranter gjør det(Aftenposten 28.04.1932/2)
-
folket [ville] sett på ham som en raring, en ignorant som spiste torsk i juni
-
det er jo en bande med ignoranter og klossete bønder som har overtatt makten