ignoranse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ignoransen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ignoransen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ignora´ŋsə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være ignorant
; (total) uvitenhet
SITATER
-
oppklare misforståelser som skyldes ignoranse(Farmand 1969/46/63/1)
-
var det den fullstendig og suverene ignoransen han viste på standplassen sammen med fjorten andre på kongelaget som gjorde at han skjøt innertier etter innertier?(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)