identifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; identifikasjonen, identifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
identifikasjonen
ubestemt form flertall
identifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[identifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Identifikation, engelsk identification, fransk identification, fra middelalderlatin identificatio (genitiv identificationis), avledet av identificare 'gjøre, bli identisk'; jf. identifisere
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å identifisere(s)
; det å fastslå identitet
SITAT
-
mulige oplysninger der kan lede til identifikasjon, bedes … meddelt Aker politikammer(Morgenbladet 1932/370/2/2)
2
det å identifisere seg (med noen)
; det å kjenne seg igjen (i noen)
SITATER
-
forklaringen på hvorfor vi leser litteratur, finnes ikke bare i leserens identifikasjon med tekstens skikkelser, men også med … forfatteren(Tore Rem Født til frihet 590 2010)
-
familien [ville bli] hennes primære identifikasjon(Janne S. Drangsholt Winterferie 201 2023)