Det Norske Akademis Ordbok

identifikasjon

identifikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; identifikasjonen, identifikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
identifikasjonen
ubestemt form flertall
identifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[identifikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Identifikation, engelsk identification, fransk identification, fra middelalderlatin identificatio (genitiv identificationis), avledet av identificare 'gjøre, bli identisk'; jf. identifisere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fastslå identitet
; det å identifisere(s), gjenkjenne(s)
SITATER
  • mulige oplysninger der kan lede til identifikasjon, bedes … meddelt Aker politikammer
     (Morgenbladet 1932/370/2/2)
  • komme fram til en sikker identifikasjon
     ( iTromsø 18.07.2022/10)
1.1 
tegn, kjennetegn e.l. brukt til å dokumentere identitet
; identifikasjonsbevis
; ID
SITAT
  • en omkommen [er] funnet. Vedkommende har vært i uniform. Militære identifikasjoner … viser at den omkomne er Erik Savolainen
     (Dag Skogheim Café Iris 359 1982)
2 
det å kjenne seg igjen (i noe, noen)
; det å identifisere seg (med noe, noen)
SITATER
  • [diktet] handler om vår identifikasjon med og kamp mot det som er natur i oss
     (Stein Mehren Samtidsmuseet og andre tekster 43 1966)
  • drivkraften i hans engasjement var en dyptgående identifikasjon med de fattige
     (Øvre Smaalenene 14.09.1993/38)
  • forklaringen på hvorfor vi leser litteratur, finnes ikke bare i leserens identifikasjon med tekstens skikkelser, men også med … forfatteren
     (Tore Rem Født til frihet 590 2010)
  • familien [ville bli] hennes primære identifikasjon
     (Janne S. Drangsholt Winterferie 201 2023)
3 
det å jevnføre, sidestille, sammenligne (noe) med (noe annet)
SITAT