identifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; identifikasjonen, identifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
identifikasjonen
ubestemt form flertall
identifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[identifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Identifikation, engelsk identification, fransk identification, fra middelalderlatin identificatio (genitiv identificationis), avledet av identificare 'gjøre, bli identisk'; jf. identifisere
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å identifisere(s)
SITAT
-
mulige oplysninger der kan lede til identifikasjon, bedes … meddelt Aker politikammer(Morgenbladet 1932/370/2/2)
1.1
2
det å identifisere seg (med noen)
SITAT
-
forklaringen på hvorfor vi leser litteratur, finnes ikke bare i leserens identifikasjon med tekstens skikkelser, men også med … forfatteren(Tore Rem Født til frihet 590 2010)