Det Norske Akademis Ordbok

ID

ID 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ID-en, ID-er
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ID-en
ubestemt form flertall
ID-er
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`de]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av identitets-; i denne betydningen forkortet form av identitetskort
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt som førsteledd i sammensetninger
 | jf. ID-kort, ID-tyveri
2 
identitetskort
; legitimasjonskort
SITATER
  • kvinne tok to aborter i venninnens navn: livsfarlig å bytte ID
     (Aftenposten 1995/528/1/3)
  • betjenten holdt frem en behansket hånd «ID, takk» Edvard fant frem tjenestebeviset
     (Chris Tvedt Av jord er du kommet LBK 2012)