Det Norske Akademis Ordbok

ID

ID 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ID-en, ID-er
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ID-en
ubestemt form flertall
ID-er
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`de]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av identitets-; i denne betydningen forkortet form av identitetskort
BETYDNING OG BRUK
1 
identitetsbevis
; legitimasjonskort
EKSEMPEL
  • vise ID ved inngangen
SITATER
  • bygge opp og drifte en av de første elektroniske ID-ene som fikk bred anvendelse
     (Aftenposten 30.08.2024/37)
  • betjenten holdt frem en behansket hånd «ID, takk» Edvard fant frem tjenestebeviset
     (Chris Tvedt Av jord er du kommet LBK 2012)
2 
SITAT
  • det er bekymringsverdig at så mange er uten sikker ID; vi skulle gjerne visst hvem de er
     (VG 02.04.2006/14)
3 
brukt som førsteledd i sammensetninger
 | jf. ID-kort, ID-tyveri