Det Norske Akademis Ordbok

høytæret

høytæret 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLhøytærede
flertall
høytærede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av nøytrum av høy og perfektum partisipp av ære, se æret; jf. tysk hochgeehrt
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende, især i formell tiltale, ofte i brev
 høyt æret
 | jf. høystæret
SITATER
  • hvad denne tyske udgave angår, så være det mig tilladt at aflægge den højtærede oversætterinde min forbindtligste tak for den iver og den kærlighed til sagen, hvormed hun har taget fat på og løst den ingenlunde lette opgave
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 301)
  • jeg vilde ikke …, at han skulde se, det er os, som reder og steder til hans høytærede person
     (Jonas Lie Dyre Rein 3 1896)
  • «Deres høytærede bror var i Norge i sine unge år før han reiste til Frankrike og fikk kommandoen over Royal Danois?»
     (Kurt Aust Kongefrykt 420 2004)