Det Norske Akademis Ordbok

høyttonende

høyttonende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd nøytrum av høy; annet ledd presens partisipp av tone
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som toner, klinger høyt (sterkt, mektig)
 | jf. høytklingende
SITAT
  • åndedragets høittonende bølgesug gjennem vår vens luftsluser
     (Emil Boyson Sommertørst 1 1927)