høystegen
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høiste:`g(ə)n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet, spøkefullt
egen
EKSEMPEL
-
gjøre noe med høystegen hånd
SITAT
-
han sa noe om seg selv, ikke om noen annen, det var hans høystegne tanke, hans og ingen annens| fra artikkelen «Om å vinne freden» (1948)
UTTRYKK
i høystegen person
litterært, spøkefullt
-
der var intet andet for end i højstegne personer at gjøre jagt på vore langørede dyr