Det Norske Akademis Ordbok

høykultur

høykultur 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd høy; jf. tysk Hochkultur
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 høyt utviklet kultur, sivilisasjon
SITATER
  • omkring 3000 år før Kristus finner vi i Sinear i Vest-Asia en av de første høikulturer som vi kaller den sumeriske
     (A-magasinet 08.04.1933/10 A.O. Eilifsen)
  • [Undset] ser ridderidealet og høviskheten som høykultur fordi det handler om sublimering, om selvbeherskelse
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 71 1997)
  • romertiden var en «høykultur» med store byer som hadde offentlige kloakkanlegg, offentlige bad og offentlige bibliotek
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
2 
kultur, kulturliv på høyt nivå
 | jf. finkultur
SITATER
  • Elvis når fram til hjertene der kirken og høykulturen taler fremmedspråk
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 24 1998)
  • det har det skjedd en kolossal strukturell utvikling i kulturlivet, en spredning av både høykultur og populærkultur som gjør at kulturbildet er et ganske annet i dag enn for femti år siden
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)