Det Norske Akademis Ordbok

finkultur

finkultur 
substantiv
ETYMOLOGI
etter svensk finkultur, sammensatt av fin og kultur; ordet ble lansert i 1965 av den svenske sosiologen Harald Swedner (1925–2004)
BETYDNING OG BRUK
kultur som særlig tilhører eller appellerer til en elite eller overklasse (ofte brukt om teater, klassisk musikk, billedkunst e.l.)
 | i motsetning til massekultur, populærkultur, popkultur
SITATER
  • da den reddsomme anti-glosen «finkultur» kom til verden var det iallfall ikke Henrik Groth som sto fadder. Ordet ble forresten slett ikke født på norsk tunge. Svensk import
     (Henrik Groth 9 Johan Borgen 1973)
  • idag er det «in» å snakke om finkultur og popkultur og folkekultur
     (Ebba Haslund Født til klovn 149 1977)
  • det er en eliteorientert fin-kultur som kjennetegner disse intellektuelle [vestorienterte russere]
     (Nils Morten Udgaard Sovjet-Unionen 140 1977)
  • bryte ned det … kunstige skille mellom den såkalte finkulturen og populærkulturen
     (Dagbladet 1968/195/2/7)
  • finkulturens smaksregime
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 239 1992)
  • [graffitimalere] har … ingen ambisjoner om å skaffe seg et navn i finkulturen
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)