Det Norske Akademis Ordbok

høygaffel

høygaffel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd høy; annet ledd gaffel
BETYDNING OG BRUK
to- eller tregrenet redskap med langt skaft til å løfte, flytte gress og høy med
SITATER
  • mot djevelen går man ikke med høygaffel
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 155 1991)
  • høygaflene … står støttet mot uthusveggen
     (Tove Nilsen G for Georg 83 1997)
  • han er ikke den typen ordfører som drar til Stortinget for å fortelle makten noen sannhetens ord, vifte med høygaffelen eller stille sine krav
     (Oppland Arbeiderblad 05.10.2013/22)