høye
verb
MODERAT BOKMÅLhøyet, høyet, høyning, høying 
preteritum
høyet
perfektum partisipp
høyet
verbalsubstantiv
høyning, høying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi`ə]
ETYMOLOGI
til høy
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
gjøre høy(ere)
; løfte, heve
SITAT
-
naar det høje daler ned, og det lave høies(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 393)
2
refleksivt
høye seg
litterært, sjelden
løfte seg
; heve seg
| jf. opphøye
SITAT
-
een vee sig over de andre højer