Det Norske Akademis Ordbok

høybåren

høybåren 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd båren
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 som bæres høyt
; høyt løftet
SITAT
  • snekker og knærrer, med højbårne stavne
     (Henrik Ibsen Digte 197 1875)
     | kneisende
2 
arkaiserende, om eldre forhold
 som er av fornem (adelig, kongelig) byrd
 | jf. høybyrdig, høyættet, høyvelbåren
SITATER
  • en højbåren riddersmand
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 16 1874)
  • ser I vel, min højbårne frue
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 23 1874)
  • [hun var] højbåren af elskov
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 454)
  • overført, sjelden, med førsteledd i nøytrum
     
    al hendes høitbaarne, kald det idealitet, jeg kalder det den rene uhyggelige overspændthet
     (Jonas Lie Faste Forland 155 1899)
  • hele den æt høibaaren tyktes
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 103 1899)
  • de to høibaarne folkene, Bjørn og Aashild, sat paa en envirkes gaard
     (Sigrid Undset Kransen 50 1920)
     | jf. envirkes
  • de mest høibaarne fruerne
     (Sigrid Undset Husfrue 220 1921)
  • substantivert
     
    han ønsker å se deg, sier kongen, før den høgbårne farer herfra
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 192 1975)
  • for den høybårne donna Alfonsina fremsto alle i Firenze som oppkomlinger
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 27 1987)