høybrekk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
konveks knekk, kurve på
vei eller lignende konstruksjon (eller i terreng), hvor det i oppoverbakke
går over til mindre stigning, til horisontal retning eller til fall
| til forskjell fra lavbrekk
SITATER
-
«Høybrekk» står på et skilt ved riksveien i Vestby. Skiltet er et fareskilt, men ingen vet hva det betyr(Halden Arbeiderblad 27.03.1962/3)
-
høybrekket på riksveg 118 like nord for krysset jevnes ut(Moss Dagblad 15.11.1971/1)
-
hovedgården er plassert på platåets høybrekk ned mot universitetscampus(Byggekunst 1990/396)