Det Norske Akademis Ordbok

høyberging

høyberging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til berge, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
innhøsting av høy
; slåttonn
SITAT
  • det var i høibergningen hjemme
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 2 1904)