Det Norske Akademis Ordbok

hørig

hørig 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGhørig
nøytrum
hørig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`ri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk hōrich, tysk hörig; jf. høre og -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 lydig
; underdanig
SITATER
  • Merete var eder hørig; hun fulgte den fremmede herre
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 39 1874)
  • [Isak og Jakob] levede hørige og lydige i deres forældres pauluner
     (Jonas Lie Rutland 273 1880)
2 
om eldre forhold
 som er undergitt ens myndighet
; ufri
; livegen
; pliktig til hoveri
EKSEMPEL
  • hørige bønder