hansa
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hansaen, hansaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hansaen
ubestemt form flertall
hansaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`nsa]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin hansa fra middelhøytysk hanse 'forbund, sammenslutning (av kjøpmenn)'
BETYDNING OG BRUK
især i bestemt form, om forhold i middelalderen
handelspolitisk forbund av nordeuropeiske byer
EKSEMPEL
-
den tyske hansaen
SITATER
-
hansen og dens fribyttere vare herrer over Sundene, havnene, Østre- og Vestresaltet(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 9)
-
de tyske alterskaper som, formidlet gjennom Hansaen, oversvømmet Norge i senmiddelalderen(A-magasinet 04.06.1932/14 Eivind S. Engelstad)