Det Norske Akademis Ordbok

hølke

hølke 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; hølket, hølker
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hølket
ubestemt form flertall
hølker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø`lkə], [hø`Lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nynorsk (og dialektalt) hylke, islandsk hylki; til holk
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kar, beholder (tidligere ofte lagget, senere også av metall), bl.a. brukt til å frakte væske eller matvarer
 | jf. holk
SITATER
  • han hængte op et hølke, et stort kjørrel, ved elven
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 10 1917)
     | jf. kjørel
  • han har … hjulpet kvindfolkene med at bære tunge hølker til og fra elven
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 100 1917)