Det Norske Akademis Ordbok

kjørel

kjørel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kjørelet, kjøreler eller kjørler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjørelet
ubestemt form flertall
kjøreler eller kjørler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø`r:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kerald; jf. nynorsk og dialektalt kjerald
BETYDNING OG BRUK
ofte brukt kollektivt
 (tre)kar til å oppbevare noe i
SITATER
  • kopper og kjøreld
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 334 1879)
  • [budeien] kom med kjørler
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 48)
  • [han hadde] både i kjørrel og gryte
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 50 1917)
  • kjørler av tre og ikke av blik og jærn; gryter istedet for kasseroller
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 33 1917)
  • dialektalt
     
    Gunhild [drev] og vasket et kjerald
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 152 1919)
  • [hun hadde] tatt oppvasken og satt kjørlet og bestikket på plass i hyllene
     (Karl Ove Knausgård Om våren 131 2016)
  • [kjøkken]benken var … full av skittent kjørl
     (Karl Ove Knausgård Om våren 51 2016)