Det Norske Akademis Ordbok

høgende

høgende 
substantiv
BØYNINGet; høgendet, høgender
UTTALE[hø:`g(ə)nə]Uttale-veiledning
VARIANThøyende
ETYMOLOGI
etter eller av norrønt hǿgendi 'bekvemmelighet; gods; pute', avledet av hǿgr 'lett, grei', beslektet med hag, tilsvarer dansk hynde; se hynde
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller dialektalt
 stor pute, især benke- eller hodepute
SITATER
  • høgender og tepper, kjortler og kaaper, kaprun av fløil og flamsk, serker med utsydde opluter av silke og lin
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 97 1927)
     | jf. opplut
  • han var seget bakover på det grå høiendet
     (Magnhild Haalke Åkfestet 151 1936)