opplut
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppluten, oppluter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppluten
ubestemt form flertall
oppluter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
overdel, skulderstykke i underkjole (som stakken er festet
i)
SITAT
-
hun løste oplôtet i sin hvite understak