hærfang - Det Norske Akademis ordbok

hærfang

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

etter norrønt herfang; jf. fang

BETYDNING OG BRUK

især arkaiserende

krigsbytte

SITATER

drag hjem og la opsamle alt hærfang her av valen

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 23 1915)
nå ville Svante prøve å selge noe av hærfanget innen han tok vegen vestover igjen

(Asbjørn Øksendal Hevnhug 123 1987)

overført

bytte (i alminnelighet)

SITAT