BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, især brukt til å spørre opp
igjen fordi man ikke har hørt (eller (er blitt) forstått)
SITATER
-
«Kan du see mig nu?» d. er udlagt: Kan du af disse [uttalelser] sige mig i hvad humeur jeg er? Hæ?(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 113 (1834) Jørgen Moe)
-
– Man pleier vel ikke å drikke tysk hvitvin til mat, gjør man vel? fortsatte Wormdal. – Hæ? sa Jack
-
du husker alt det andre? – Hæ? Ja da, jeg vet hvem jeg er og du er og sånn
1.1
brukt etterstilt et spørsmål, som uttrykk for at
man er utålmodig etter å få et svar
SITATER
-
– Har noen plagd deg? Hæ? Han rister på hodet. – Hva er det da? Fortell meg, så skal jeg snakke med den som plager deg(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 79 2020)
-
sånt har vi ikke hjemme, hæ?(Zeshan Shakar De kaller meg ulven 217 2022)
-
hvorfor ingen lærte marco kondom kan være mer enn vannballong hæ(Oliver Lovrenski Da vi var yngre 142 2023)
2
muntlig, i overrasket utbrudd (hvor
man blir målløs)
SITATER
-
hadde du blitt bitt, kunne det vært fordi trollmannen stakk en einerflis dyppa i kyllingblod i foten på en leirfigur av deg. – Hæ? Tror du på dette?
-
Mamma kremter. «Pappa ringte.» Hæ? Ringer pappa til mamma?(Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 180 2021)
-
«Hvorfor stirrer du på meg?» spør Abbas. «Hæ? Nei», sier jeg, «jeg gjør ikke det.»(Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 111 2022)