Det Norske Akademis Ordbok

Likt stavede oppslagsord
 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ; jf. hva
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især brukt til å spørre opp igjen fordi man ikke har hørt (eller (er blitt) forstått)
 | jf. hva,
SITATER
1.1 
brukt etterstilt et spørsmål, som uttrykk for at man er utålmodig etter å få et svar
SITATER
  • – Har noen plagd deg? Hæ? Han rister på hodet. – Hva er det da? Fortell meg, så skal jeg snakke med den som plager deg
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 79 2020)
  • sånt har vi ikke hjemme, hæ?
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 217 2022)
  • hvorfor ingen lærte marco kondom kan være mer enn vannballong hæ
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 142 2023)
muntlig, i overrasket utbrudd (hvor man blir målløs)
SITATER
  • hadde du blitt bitt, kunne det vært fordi trollmannen stakk en einerflis dyppa i kyllingblod i foten på en leirfigur av deg. – Hæ? Tror du på dette?
     (Arne Svingen Svart elfenben 94 2005)
  • Mamma kremter. «Pappa ringte.» Hæ? Ringer pappa til mamma?
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 180 2021)
  • «Hvorfor stirrer du på meg?» spør Abbas. «Hæ? Nei», sier jeg, «jeg gjør ikke det.»
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 111 2022)