Det Norske Akademis Ordbok

håndspåleggelse

håndspåleggelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til pålegge; legge på, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
mest religion
 det å legge hånden på noen, særlig for å gi velsignelse, åndelig kraft eller innvielse
EKSEMPEL
  • helbrede ved bønn og håndspåleggelse
SITATER
  • vanskjøtt ikke den nådegave som … blev dig [Timoteus] gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste
     (1 Tim 4,14; 2011: … la sine hender på deg)
  • det gamle sagn om håndspåleggelsens helbredende innflytelse
     (Stein Ståle Åndemasken 63 1943)
  • spøkefullt
     
    Pierre kan få biler til å gå med en håndspåleggelse
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 97 1985)
  • den liberale hamarbispen Kristian Schjelderup var skeptisk til kneling og håndspåleggelse [under den planlagte signingen av den kommende kong Olav V]
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 194 2022)