håndgemeng
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; håndgemenget, håndgemenger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
håndgemenget
ubestemt form flertall
håndgemenger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Handgemenge, sammensatt av Hand 'hånd' og Gemenge 'blanding', til mengen 'blande'; jf. gemeng
BETYDNING OG BRUK
1
(neve)slagsmål
; basketak
SITATER
-
[han] klarte å egle to menn opp mot hverandre i håndgemeng
-
det oppstod visst noe håndgemeng og Steve tok telling(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)| jf. ta telling
1.1
militærvesen, især om tidligere forhold
kamp med stikk- og huggvåpen
SITATER
-
min innsats i denne krigen var å hindre vår mann Colonna og hertugen av Mantova fra å komme i håndgemeng
-
Sersjant Nils Gilbert … var i håndgemeng med de whisky-drikkende sørstatssoldatene da øyen ble tatt(Karl Jakob Skarstein Til våpen for det nye land 93 2001)
2
overført
skarp strid, konflikt
; sammenstøt
SITAT
-
et alvorligt, landsvigtigt håndgemæng