Det Norske Akademis Ordbok

håndgemeng

håndgemeng 
substantiv
BØYNINGet; håndgemenget, håndgemenger
ETYMOLOGI
fra tysk Handgemenge, sammensatt av Hand 'hånd' og Gemenge 'blanding', til mengen 'blande'; jf. gemeng
BETYDNING OG BRUK
1 
(neve)slagsmål
; basketak
SITATER
  • [han] klarte å egle to menn opp mot hverandre i håndgemeng
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 136 1992)
  • det oppstod visst noe håndgemeng og Steve tok telling
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
     | jf. ta telling
1.1 
militærvesen, især om tidligere forhold
 kamp med stikk- og huggvåpen
SITATER
  • min innsats i denne krigen var å hindre vår mann Colonna og hertugen av Mantova fra å komme i håndgemeng
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 164 1987)
  • Sersjant Nils Gilbert … var i håndgemeng med de whisky-drikkende sørstatssoldatene da øyen ble tatt
     (Karl Jakob Skarstein Til våpen for det nye land 93 2001)
2 
overført
 skarp strid, konflikt
; sammenstøt
SITAT
  • et alvorligt, landsvigtigt håndgemæng
     (Henrik Ibsen En folkefiende 184 1882)