gemeng
substantiv
BØYNINGen; gemengen, gemenger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gemengen
ubestemt form flertall
gemenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geme´ŋ:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
blanding av stoffer som skal smeltes til glass
SITAT
-
til flasker var gemengen forholdsvis enkel