Det Norske Akademis Ordbok

håndfull

håndfull 
substantiv
BØYNINGen; håndfullen, håndfuller
UTTALE[hå`nful]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd substantivering av adjektivet full; jf. norrønt handfyllr, grunnbetydning 'noe så stort at det fyller hånden'
BETYDNING OG BRUK
1 
så mye (av noe) som hånden rommer
SITATER
  • en håndfuld hår
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 96)
  • han gikk ned til elva og slurpet i seg en håndfull vann
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • en håndfull tyttebær
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
liten, uspesifisert mengde
; lite, uspesifisert antall
EKSEMPEL
  • det var bare en håndfull mennesker til stede
SITATER
  • han [ble] sammen med en håndfull andre aktivister innbrakt på politikammeret
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • når han smilte, sprang mer enn en håndfull rynker frem i det lille ansiktet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • [han] har grensehandlet … en håndfull ganger, ja, enda litt mer enn det til og med
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
  • selv har jeg bare sett grevling en håndfull ganger
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 132 2015)
  • en håndfull kuldegrader
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 105 2018)
3 
overført
 utfordring
SITATER
  • far var som sagt litt av en håndfull i sin tid
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
  • «… jeg liker Adrian også», sier hun. «Men han er jo en håndfull.»
     (Trude Marstein Egne barn 276 2022)