håndfeste
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; håndfestet, håndfester 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
håndfestet
ubestemt form flertall
håndfester
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANThandfeste
ETYMOLOGI
første ledd hånd; annet
ledd feste; grunnbetydning 'feste, grep for hånden; håndtak; avtale gitt med håndslag'; jf. håndfestning
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, om eldre forhold
avtale (stadfestet med underskrift)
SITAT
-
[husmennene] satte seg inntil bordskiven der An-Magritt prentet handfeste