Det Norske Akademis Ordbok

hyrde

hyrde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hyrden, hyrder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hyrden
ubestemt form flertall
hyrder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy:`rdə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hyrde, av gammeldansk hirþæ, hiørde, tilsvarer norrønt hirðir; jf. den utvidede formen hjuring (og hyrding); beslektet med hjord
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 gjeter
SITATER
  • der var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord
     (Luk 2,8; 2011: gjetere)
  • hyrder og bønder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 463 1873)
1.1 
litterært, i hyrdediktning eller gjengivelse av scener fra slik diktning
 (saue)gjeter
SITATER
  • [tapetene forestiller] jagtscener, hyrder og hyrdinder
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 75 1896)
  • i denne parc Watteau sværmer forelskede hyrder og hyrdinder, markier og markiser, galante abbéer og hele maskekomediens forfløine flok
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 30 1923)
bibelspråk
 Gud (som den som vokter og verner menneskene)
SITATER
  • Herren er min hyrde, mig fattes intet
     (Sal 23,1; 2011: jeg mangler ikke noe)
  • hold eder tæt ind til herren og hyrden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 364 1873)
2.1 
Kristus
SITATER
  • jeg [Kristus] er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene
     (Joh 10,11; 2011: jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene)
  • [presten] sier atte det detter’kke en spurv tel marka uten atte det er Guds vilje. Også atte Jesus er den gode hyrde
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 52 1960)
leder av menighet
; geistlig
; prest
SITATER
  • [Kristus] gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere
     (Ef 4,11)
  • Provsten: «O, mine børn! O, mine får! Lyt til den gamle hyrdes stemme!»
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 242)
  • [prestene mente] at de vare folkets hyrder og fædre
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 55 1882)
  • hyrdens gjerning
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 254)