hvor hen - Det Norske Akademis ordbok

hvor hen

adverb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vo´rhen], [vorhe´n:]

ETYMOLOGI

annet ledd hen

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

brukt spørrende

i hvilken retning

; til hvilket sted, punkt

1.1

i direkte spørsmål (i hovedsetning)

1.2

i indirekte spørresetning

brukt relativt

2.1

sjelden med tilknytning til et ledd i hovedsetningen

i hvis retning

; dit

2.2

med generaliserende betydning

(uansett) hvor

brukt spørrende

i hvilken retning

; til hvilket sted, punkt

1.1

i direkte spørsmål (i hovedsetning)

SITATER

elliptisk

du vil flygte? Hvorhen?

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 72 1873)
hvorhen søkte hennes tanker seg?

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)

1.2

i indirekte spørresetning

SITATER

jeg forstår godt hvorhen fortvivlelsen kan drive en mand som Dem

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 136 1879)
elliptisk

alle vandrer vi uten at vite hvorfra, hvorhen

(Arnulf Øverland Brød og vin 33 1924)
hvorhen den lange reisen fører oss, er det altfor tidlig å si noe om

(Jostein Gaarder Maya 391 1999)

brukt relativt

2.1

sjelden med tilknytning til et ledd i hovedsetningen

i hvis retning

; dit

SITAT

stranden … hvorhen disse vover bevæger sig

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 274)

2.2

med generaliserende betydning

(uansett) hvor

SITATER

jeg må ledsage dig, hvorhen du går

(Henrik Ibsen Catilina 58 1875)
øde og tomhed altsammen. Hvor hen jeg så sér

(Henrik Ibsen Lille Eyolf 181 1895)
lad veien gaa, hvorhen den vil

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 146)
odøren var liflig og noe helt annet enn sumpstanken som rev i nesen hvorhen vi gikk her

(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere