hvitting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hvittingen, hvittinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hvittingen
ubestemt form flertall
hvittinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`t:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fisk i torskefamilien med grønnlig rygg, hvit buk og mørk
flekk like bak gjellelokket
| vitenskapelig navn Merlangius merlangus
SITATER
-
jeg får vel ut og friste hvittingen idet sola går
-
hvitting var drit kjedelig å fiske, kunne bare trekke den rett opp