hut
interjeksjon
UTTALE[hut:]
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
brukt som truende rop (til menneske eller dyr),
for å få det til å tie eller (særlig) for å jage det bort
| jf. hei
SITATER
-
hut og tiks og snask! sa han til sjura og hotet med armen
-
hut og tikse, du er ikke havendes i hus længer!
-
substantivertjeg blev jaget [som et svin] med hut og hei| truende rop