Det Norske Akademis Ordbok

hustrig

hustrig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhustrig
nøytrum
hustrig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`stri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av dialektalt hustri (nøytrum av hustren); jf. hustre og suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt, især om vær, luft
 sur
; kjølig
 | jf. hustren
SITATER
  • kirkene begynte å bli kald og hustri å sitte stille og andektig i
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 192 1959)
  • grå og hustrig siger dagen innover meg med sitt halve lys
     (Dag Solstad Spiraler 96 1965)
  • en hustri høstkveld
     (Hans Børli Kyndelsmesse 39 1972)
  • dagen etter satte han inn med regn, så det ble hustrig å være gjeterjente
     (Anders Saus Fride Berrføtt 8 1976)
  • havskodda lå rå mot vinduene, det var hustrig i stua
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 75 2002)
  • han hevet skuldrene hustrig mot snøfillene
     (Henrik H. Langeland Francis Meyers lidenskap 120 2007)
     | hutrende
  • jf. visetittelen
     
    Ei hustrig natt
     (Ole Paus Pauspoeten 383 2020)
2 
mest dialektalt
 skarp
; morsk
; bisk
 | jf. hustren
SITATER
  • hustri i munnen er ho av og til
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 36 1943)
  • avskjeden hadde vært avmålt på grensen til det hustrige
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
3 
mest dialektalt
 uhyggelig
; nifs
SITATER
  • jf.
     
    de stode og koldstirrede paa ham, saa han blev ganske hustrig tilmode
     (Knut Hamsun Bjørger 31 1878)
  • det var rent hustrig å høre på ham, men spennende på samme tid
     (Jens Hagerup Juvi 47 1928)