Det Norske Akademis Ordbok

hurtig

hurtig 
adjektiv
BØYNINGhurtig
UTTALE[hu`rti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk hurtig, avledet av middelhøytysk hurt 'støt (i kamp)'; jf. suffikset -ig og hurtigen
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som foregår med stor fart, på et minimum av tid
; snar
; rask
 | jf. fort
EKSEMPLER
  • være hurtig til bens
  • det gikk hurtig for seg
  • få det gjort – hurtigst mulig
     | så snart som mulig
SITATER
  • få fat i et bybud og lad ham besørge det. Men hurtigt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 91 1879)
  • det banker let og hurtigt på døren
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 51 1895)
  • du har bedre og hurtigere evner end de allerfleste
     (Knut Hamsuns brev V 118)
  • de så BMW’en svinge ut fra parkeringsplassen og kjøre hurtig av sted
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
UTTRYKK
hurtig hjelp er dobbelt hjelp
ordtak