MODERAT BOKMÅLhamlet, hamlet
preteritum
hamlet
perfektum partisipp
hamlet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form hamle, avledet av hammel, til en indoeuropeisk rot *kem- eller *kam- 'stang, stokk, horn'; beslektet med humul
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
hamle opp med
(opprinnelig om én av to parhester: 'trekke like godt som den annen')
(kunne) måle seg med, stå seg mot
-
han kunde paa sjøen hamle op med hvemsomhelst(Johan Bojer Samlede verker IV 54)
-
det gik ikke an at spille den fintfølende videnskabsmand, naar man vilde hamle op med Christensen & konsorter
-
du skal bare ikke forsøke å hamle op med en Newfoundlender
-
ikke noe leksikon kunne hamle opp med Britannica(Jan Kjærstad Kongen av Europa 381 2005)
hamle opp til
foreldet
arbeide seg opp til
; oppnå å få
-
der skulde trælles et almindeligt menneskeliv tilende før man kunde hamle op til dette lille tillæg