Det Norske Akademis Ordbok

humorist

humorist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; humoristen, humorister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
humoristen
ubestemt form flertall
humorister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[humori´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk humorist, tysk Humorist; se humor og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
forfatter (eller annen kunstner) som bruker humor som virkemiddel
SITATER
  • [hvorfor] ville være humorist paa sottesengen og gjøre sig til nar for publikum i sine sidste levedage?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 289)
  • Mark Twain … den store amerikanske humoristen
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 124 1971)
  • AG satt der og trudde jeg var humorist. Han smigra meg som humorist!
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 12 1984)
2 
humoristisk og underholdende person
SITATER
  • høiesteretsbud Paalsen, der var en anerkjendt humorist
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 107)
  • [Jacques Maliniak] var litt av en humorist, selv i dødsleiren prøvde han å holde motet oppe hos oss med sine vittigheter
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)